Hundre eksistensielle kriser

I dag har jeg tatt meg helt fri, mest for å prøve og få tatt igjen litt tapt søvn og litt for å komme meg ajour med diverse prosjekter. De siste årene har jeg fått en god porsjon med livserfaring som har blitt grobunn for hundrevis av historier jeg har lyst til å fortelle, jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal gjøre det. Det finnes så mange måter man kan uttrykke seg på, med de gode gamle foto, film, litteratur, billedkunst, klær og musikk, men også de raske nye, blogg, Instagram og Snapchat. Jeg har hundre prosjekter på gang, og hundre vinklinger på den samme historien, jeg vet bare ikke helt hvilke plattform og hvilke format som egner seg best.
-men det håper jeg at jeg finner ut av i løpet av dagen, under et blomstrende epletre i hagen.
(det var et lite dikt på slutten der, som bevis på ett av mine store talenter)